En våken leser har bemerket at det sto „klappet fra kai“ i mitt første innlegg. Vanligvis klapper en båt  til kai mens å klappe fra kai er noe helt annet. Vi vil  ikke akkurat skryte på oss at det sto et gjeng og applauderte da vi la fra kai  i Stamsund så herved rykker jeg dette språklige utskuddet opp med roten.
Men idag var det Dresden. Da vi ankom denne øst-tyske byen  litt før kl. 18, ble helga ringt inn fra alle byens klokketårn. Det store rungende malmkoret gjenkalte minner fra mine 10 år i mellomeuropa. Jeg fikk faktisk samme følelsen som når man hører småmåsen for første gang etter at den har vendt tilbake til Lofoten utpå vinteren.
Dresden ble helt meningsløst bombet sønder og sammen et par dager før kapitulasjonen i 1945. Men ut av asken og ruinene har den gjenoppstått som det fineste smykkeskrin.
Når man rusler gatelangs er det utrolige mange artige ting å se. Som feks denne børste-manufakturen. En butikk som kun selger børster i alle mulige og umulige varianter. 

I tillegg kom vi borti en del "Herrenhuter sterne"-et finurlig geometrisk arbeide som den dag i dag er en viktig for Herrenhuterne. De som vil vite mer om dem kan google det.

Også møtte vi selveste Martin Luther utenfor Frauenkirche. Jürg mente at han hadde ingenting her i Dresden å gjøre. Det kan så være men han står nå der og det er kanskje ikke så lett å flytte en 4 meter høy statue i massiv stein heller så han blir nok der han er.

Kvelden ble avsluttet med å spise en Hildegard von Bingen-meny på hotellet der vi bor. I morgen skal vi spise frokost hos Zinkspilleren Thomas som bor rett i nærheten. Der bor tilfeldigvis, i samme hus, en orgelbygger som Jürg har kjent siden begynnelsen av 80 tallet. Verden er ikke stor. Heldigvis har Knut-Ivar en gps-app med en stemme som heter Mette som forteller oss hvor vi skal så vi skal nok klare å finne frem de 600 metrene det er å gå. Etter frokosten går turen videre til Wien.

Min debut som blogger

Så har også jeg fått meg blogg. Det skjedde i Malmø på vei til Hermannstadt i Transylvania (RO) der Jürg og jeg skal være et år nå og arbeide som kirkemusikere. Da ingen av oss har noen stor erfaring innen langtransport, har Knut-Ivar tilbudt seg å være med som sjåfør på denne turen. Dermed setter vi vår lit til at alle avgjørelser som vedrører bil og kjøring er i de beste hender.
Da vi tirsdag kveld klappet fra kai i Stamsund med en varebil stappfull av orgel, virginal, noter og andre livsnødvendige ting man trenger for å være borte et år, gikk vi akkurat klar et forrykende uvær som sikkert hadde forsinket turen et par dager hvis vi ikke hadde valgt å ta hurtigruten helt til Trondheim. Etter ganske hard kjøring med en times opphold på "svenska tullen" får å få de nødvendige stempel for å reise inn i EU -landet Romania, nådde vi Malmø. Der  ble vi  møtt med ost, vin og ikke minst Johnny og Trygves meget hyggelige selskap. Malmø er faktisk nøyaktig halveis til Hermannstadt og utgør 1800 av de totalt 3600 km som skal tilbakelegges før vi er framme. I morra går turen videre til Dresden der vi skal treffe Thomas som spillte Zink på en av sommerkonsertene våre i fjor. Har aldri vært der så jeg er svært så spent på byen i det gamle Øst-tyskland som visst nok skal være svært vakker.

Men inntill da nyter vi godt av Johnny og Trygves gjestfrihet her i Malmø.