lørdag 26. desember 2015

2. juledag er vanlig arbeidsdag er til lands. Dvs ikke fult så mange butikker åpne som vanligvis. På markedet var det heller rolig med et par tre grønnsakhandlere som var på plass. Den første  solgte hodekål, potet og løk, den andre potet, hodekål og løk den tredje  løk, hodekål og potet. Jeg kom hjem med et kilo løk for hodekål hadde jeg kjøpt på julaften.
På kvelden var det 2. juledagsvesper med kor og markering av at sauerorgelet ble innviet for nøyaktig 100 år siden.  Det er slik det ofte er med store dager. På den riktige datoen er det mange som har bare et lite kaffebesøk mens den riktige feiringen kommer sener. Det gjør den også i dette tilfellet. På nyttårssaften blir det maratonkonsert fra kl 19 til kl. 23.30. Da overtar et band på den store plassen som har langt flere desibel å rutte med enn det relativt kraftige og lydsterke Sauerorgelet.

Men i dag var det diktum til 2. juledag av Martin Polder som sto i sentrum. En liten time på lillejulaften og en liten prøve idag var alt vi fikk tid til, men det gikk for såvidt ganske greit med kjappe og flinke folk.
I morra er det tro det eller ei søndag som igjen vil si enda en gudstjeneste. Jeg liker nå best når høytidsfdagen faller i en helg for da blir det litt fri for en organist men kalenderen er det ikke noe å gjøre med.

Der 2. Weihnachtstag ist hierzulande ein gewöhnlicher Arbeitstag. Mit dem kleinen Vorbehalt, dass nicht ganz alle Laden volle Öffnungszeit haben. Auf dem Markt war es sehr ruhig und nur etwas drei Gemüsehändler boten ihre Waren feil.-: der erste verkaufte Zwiebeln und Kartoffeln, der zweite Kartoffeln und Blumenkohl und der dritte Blumenkohl, Kartoffeln und Zwiebeln. Brita erstand ein Kilo Zwiebeln, da der Blumenkohl vom Heiligabendhandel immer noch auf eine Zubereitung wartet.
Abends war eine Musikvesper zum 2. Weihnachtstag mit Chor und einer kleinen Geburtstagsfeier für unsere grossartige Sauerorgel:100 Jahre alte wurde sie im Laufe dieser Weihnachten! Die ordentliche Feier wird am Silvester mit einem Orgelmarathon von 19-23.30 abgehalten. Nachher wird eine Band auf dem grossen Platz die Lautstärke bestimmen, und da kann unsere wenn auch immer noch lautstarke 100jährige nicht mehr mithalten.

Doch heute war v.a. das Diktum zum 2. Weihnachtstag von Martin Polder auf dem Programm. Eine Probe am 23.12. und eine Vorprobe war alles, was genügen musste, um diese gefällige Musik zu Gehör zu bringen. Die kleine SängerInnenschare machte es gut und arbeitete und sang konzentriert. Morgen (also heute, es ist inzwischen 00:47) findet schon der nächste Gottesdienst statt. Als Organisten schätzen wir es eigentlich mehr, wenn die Feiertage aufs Wochenende fallen, damit diese Sonntage zwischen den Feiertagen diskret verschwinden –  doch dieses Jahr beisst Brita in den Apfel und ist vorbereitet auf den Sonntag nach dem Weihnachtsfest....




fredag 11. desember 2015

Ja så var juleoratoriet avsegstyrt. I tre måneder har Hermannstädter Bach-kor øvd på kolloraturer og høydekondisjon. For Bach skriver som regel grufult høye stemmer, ihvertfall for tenor og sopran. Det er jo ikke hverdagskost å synge koloraturer som stadig er innom  høye A så det må selvfølgelg øves på.

På fredag kom det reisende solistene som bla annet besto av to artigkarer fra henoldsvis Leipzig og Dresden. For å si det sånn så kunne de juleoratoriet for evangelisten hadde sunget den bortimot hundre ganger (han hadde ikke ført regnskap) mens for bassen var vår fremføring nr 283! Han spøkte med at  hver 300. fremføring var  gratis. Men så kom jo disse karene også fra selveste juleoratorieland og hadde bakgrunn i Drestener Knabernchor og Tomanern i Leipzig. Fremføringene som korgutter hadde de ikke tatt med i regnskapet.
Det ble en fin konsert med nesten 600 publikumere. Selv om det ble  gjort et forsøk på å varme kirken var det nok ingen som ble direkte overopphetet. Derfor ble det lånt ulltepper fra diverse restauranter, såkalt røyketepper, pluss fra militæret. Det var spesielt å se publikumere som satt innpakket inn i ulltepper i kirkebenkene.
Hyggelig var det at Elin og svigerdatter Ragnfrid kom ens ærend til Romania for å være med å synge juleoratoriet. De gjorde en meget god jobb både som sangere og sosial støtte til travle kantorer.
I morra er det fremførelse av syngespillet "Durch Nacht und Wind" med barnekoret. Dette stykket skrev jeg musikk til for 18 år siden sammen med forfatteren Regine Schindler. Har tatt det fram med gjevne mellomrom for å prøve å oversette det til norsk, men det gikk bare ikke. Nå hadde jeg imidlertid anledning til å fremføre det på, ja ikke akkurat orginalspråket for det er sveitsertysk. Men på høytysk. Med små språklige justeringer ble resultatet helt ok. Hadde selvfølgelig ønsket at forfatteren gjorde det selv men hun døde for halvannet år siden så det var nok dessverre ikke mulig. De siste ukene har vi brukt Johanneskirken som teaterverksted. Det lot seg gjøre fordi denne kirken, som er vår vinterkirke, ennå ikke er tatt i bruk som gudstjenestelokale. Det har vært litt trøbbel med varmen også der og idag når vi kom og skulle øve var det 6 grader. Det ble jo en ti-tolv etter hvert men ikke varmt nok til å ta av seg yttertøyet. Idag var det med kostymer og det var jo et syn å se engler med rosa boblejakker under engledraktene. Hyrdene hadde det forsåvidt greit med tykke pelsjakker og pelsluer. Slik ser nemmelig hyrder ut i Romania. Da jeg prøvde meg på kopphånduk varianten som hodeplagg til disse rolleinnhaverne ble det heftige protester; Det var ikke slik en gjeter så ut. Greit nok. For min del kan hyrder gjerne ha astrakanluer. Da gjenstår det bare å se hvordan forestillingen blir mottatt.

Durch Nacht und Wind.pdf


Das Weihnachtsoratorium ist vorbei! Drei Monate hat der Bachchor Kolloraturen geübt und Höhentraining durchgeführt. Bach war nicht gnädig mit der menschlichen Stimme. Er schrieb für seinen Knabenchor und nicht für Erwachsene. Zudem ist das A gestiegen seit Bach….fast wie die Temperatur. Wie wäre es, parallel zur Klimakonferenz, die gerade am Ausklingen ist, eine Temperaturkonferenz zu veranstalten? Wir wollen das alte A zurück haben – doch damit können wir uns leicht die Finger verbrennen, weil an anderen Orten gleichzeitig mit Bach das A sich noch weiter oben oder unten befand. Unsere Schlussfolgerung ist, dass alle Musik entsprechend den Fähigkeiten der Ausübenden anzupassen ist. Nur weil bei der Premiere eines Werkes eine wohlgenährte Person die Rolle bekleidete, bedeutet ja auch nicht, dass von da an nur noch gleichgewichtige diese Rolle spielen dürfen.

Am Donnerstagabend kamen drei SolistInnen aus Bukarest (die Altistin) und Deutschland (der Evangelist/Tenor und der Bass). Die beiden munteren Herren haben total das Weihnachtsoratorium ungefähr 500 Mal gesungen als Solisten; dazu kommen die Aufführungen als Mitglieder des Thomanerchores resp. des Kreuzchores. Die Altistin aus Bukarest war in dieser Beziehung eher unerfahren (wir können keine Zahlen nennen), sang aber ihre bedeutenden Partien sehr schön. Die lokale Sopranistin hat leider in den ersten drei Kantaten wenig zu tun, machte es aber auch sehr gut. 

Die fast über 500 ZuhörerInnen wurden am Eingang mit Wolldecken ausgestattet, die uns vom Militär und einigen umliegenden Restaurants zur Verfügung gestellt wurden. Dazu wurde die Kirche so gut wie möglich geheizt, damit niemand aneiste. Die neue Bodenheizung und einige elektirsche Strahler halfen uns Ausübenden sehr, die zweitägige Probenzeit fast unbeschadet zu überstehen.

Wir hatten zwei Gäste aus Norwegen auf Besuch, die den Chor im Alt verstärkten: Elin, die singende Ärztin und ihre Schiewgertochter aus Trondheim genossen einige Tage in Siebenbürgen und unterstützten uns ausch aussermusikalisch – wo es nötig war. Sie kamen wegen dickem Nebel nicht fahrplangemäss nach Hause, sondern wurden mit dem Bus erst nach Bukarest verfrachtet, von wo aus sie erst am näcshten Tag weiter Norwegen erreichten. 


Heute ist ist das Weihnachtsspiel „Durch Nacht und Wind“, das Brita vor fast 20 Jahren zusammen mit Regine Schindler schrieb und das in Stäfa aufgeführt wurde. Es wurde für unsere lokalen Zwecke auf Hochdeutsch übertragen (eine norwegische Version kam nie zustande). Die Aufführung findet in der Johanniskriche statt. Ab 3. Januar bis an Ostern werden dort alle Gottesdienste veranstaltet. Im Moment ist die Kirche sonst ungenutzt, was das Proben einerseits erleichterte, andererseits waren die Temperaturen eher niedrig: mehrmals war es nicht mehr als 6 °C bei unserer Ankunft, und beim Verlassen stolze 12°C. Die meisten Engel tragen dick wattierte, rosarote Windjacken unter ihren Kostümen. Bei den Hirten wirkt diese Bekleidung einiges natürlicher – und alle Hirten verweigerten  Handtücher als Kopfbedeckung. Pelzmützen; so wie die Hirten hierzulands ausgestattet sind, waren gefragt..... Wir hoffen auf eine gelungen Aufführung heute abend.