En våken leser har bemerket at det sto „klappet fra kai“ i mitt første innlegg. Vanligvis klapper en båt  til kai mens å klappe fra kai er noe helt annet. Vi vil  ikke akkurat skryte på oss at det sto et gjeng og applauderte da vi la fra kai  i Stamsund så herved rykker jeg dette språklige utskuddet opp med roten.
Men idag var det Dresden. Da vi ankom denne øst-tyske byen  litt før kl. 18, ble helga ringt inn fra alle byens klokketårn. Det store rungende malmkoret gjenkalte minner fra mine 10 år i mellomeuropa. Jeg fikk faktisk samme følelsen som når man hører småmåsen for første gang etter at den har vendt tilbake til Lofoten utpå vinteren.
Dresden ble helt meningsløst bombet sønder og sammen et par dager før kapitulasjonen i 1945. Men ut av asken og ruinene har den gjenoppstått som det fineste smykkeskrin.
Når man rusler gatelangs er det utrolige mange artige ting å se. Som feks denne børste-manufakturen. En butikk som kun selger børster i alle mulige og umulige varianter. 

I tillegg kom vi borti en del "Herrenhuter sterne"-et finurlig geometrisk arbeide som den dag i dag er en viktig for Herrenhuterne. De som vil vite mer om dem kan google det.

Også møtte vi selveste Martin Luther utenfor Frauenkirche. Jürg mente at han hadde ingenting her i Dresden å gjøre. Det kan så være men han står nå der og det er kanskje ikke så lett å flytte en 4 meter høy statue i massiv stein heller så han blir nok der han er.

Kvelden ble avsluttet med å spise en Hildegard von Bingen-meny på hotellet der vi bor. I morgen skal vi spise frokost hos Zinkspilleren Thomas som bor rett i nærheten. Der bor tilfeldigvis, i samme hus, en orgelbygger som Jürg har kjent siden begynnelsen av 80 tallet. Verden er ikke stor. Heldigvis har Knut-Ivar en gps-app med en stemme som heter Mette som forteller oss hvor vi skal så vi skal nok klare å finne frem de 600 metrene det er å gå. Etter frokosten går turen videre til Wien.