søndag 5. april 2015

Kl.04.00 sto vekkerklokka på ringing idag for kl 05.00 startet dagen med påskenattsgudstjeneste. kl 04.45 hadde det allerede samlet seg en del folk for å se på påskeilden som var tent utenfor kirka.

Påskenatten fant sted i sakristiet som egentlig er et kapell med plass til ca 100 mennesker.
Da vi ankom så det ut slik (ihvertfall for mitt dårlige nattsyn) Jeg begynte å bli nervøs og så litt mørkt på å skulle  lede sangene, som jeg slettes ikke kunne utenatt, i stummende mørke. Men med litt jukselys fra mobiltelefonen klarte jeg meg gjennom første del sånn nogenlunde
...men så kom påskelyset og alt så bokstavelig talt lysere ut.
Det er utrolig hvor sterkt et enkelt lys kan være når det kommer ut fra det totale mørket. 
Etter hvert hadde alle fått tent hvert sitt lys og jeg slapp å heldigvis å fikle med det usjarmerende mobiltelefonlyset lenger. 
Første delen frem til Gloria var det flerstemt a cappellasang men da var det på tide å sette inn orgelet. De fleste sangene som ble sunget stammet fra Taizé, et sanggods som er veldig populært både her og i Tyskland.
Rekken som sitter på første rad er studenter fra det økumeniske seminaret som har byzantinisk sang på timeplanen, et kurs Jürg og jeg også følger som frivillige. Den ortodokse læreren hadde også stått opp tidlig for å lede vår "påsketroparion" som vi sang på tysk. En av de tilstedeværende sa at han hørte en orientalsk stemme som slynget seg med den største selvfølgelighet fra tone til tone og åtte stemmer som var relativt stivbente. Jeg må si meg enig i iaktakeren og samtidig si at man kanskje ikke trenger et veldig trenet øre for å komme frem til denne konklusjonen.

Her er troparionet vi sang i tilfelle det er noen  som ikke kan forestille seg noe som helst under byzantinsk musikk...og dere ble sikkert mye klokere av dette partituret.


Da påskenattsgudstjenesten var over i halv sjutida og alle hadde forlatt kapellet, hadde den gryende dagen begynt. Stemningsfult!



Heute morgen war der Wecker auf die unbarmherzige Zeit 4h gestellt, damit wir rechtzeitig in die Osternachtfeier in der Sakristei der Stadtpfarrkirche kamen, die um 5h begann. Die Sakristei ist einer der ältesten Teile der Kirche. In der Mitte steht eine solide Säule, worauf u.a. der Name Maria eingraviert ist. Die Kirche war also ursprünglich, vor der Reformation, eine Marienkirche. Vor dem Eingang der Sakristei waren schon einige Jugendliche um das Osterfeuer versammelt. Weil wir uns mitten in einer stimmungsvollen Altstadt befinden, wurde das Feuer in einer Blechform entzündet und der Feuerlöscher stand parat. IN der Sakristei war es so dunkel wie oben abgebildet – es könnte auch eine Darstellung von Brita schlechtem Nachtblick sein und beides ist tatsächlich der Fall. Wir sollten also in dieser Dunkelheit, ohne weitere Beleuchtung, die ersten Lieder anstimmen, leiten und singen. Auch wenn es relativ einfache Taizélieder waren, konnten wir sie bei weitem nicht auswendig. Nur mit Hilfe des Handylichtes schafften wir es, die ersten Melodien zu entziffern und die Gemeinde musikalisch auf den richtigen Weg von er Dunkelheit ins Licht leiten. Zum Glück half das Osterlicht bald, und es ist erstaunlich, wie viel die erste Kerze ausmacht, wenn es vorher stockfinster war. Bald verteilte sich das Osterlicht weiter auf alle unsere Kerzen, die wir vor der Feier ausgeteilt bekamen, sodass das Handy zum Glück überflüssig wurde. 

In der ersten Reihe sassen auch einige Gaststudenten aus deutschland und der Schweiz, die das Auslandsemester hier am ökumenischen Institut verbringen. Auch Brita und ich besuchen die wöchentliche Stunde mit byzantinischem Gesang, der von Alexandru Ionita geleitet wird. Er nahm auch an der Osternachtfeier teil und stimmte mit uns das oben abgedruckte Troparion an, das wir nach der Austeilung des Abendmahles dreimal sangen. Böse Zungen kommentierten nachher, dass eine elegante Stimme von mehreren steifen und unbeholfenen ChoristInnen fast verdeckt wurde. Wir haben uns grosse Mühe gegeben, doch die Notation und der Stil ist trotz allem fremd für uns AbendländlerInnen. Die Lernkurve ist nur sehr schwach steigend. Um 6.30, als wir die Kapelle verliessen und uns über den Huetplatz zum Presbytersaal im Pfarrhaus begaben, dämmerte es schön und die Morgenstimmung war direkt erhebend. Wir assen ein gutes gemeinsames Frühstück, wozu alle ihre Spezialitäten mitbrachten und beisteuerten. Und dann waren wir schon fast parat für den Hauptgottesdienst am Ostermorgen. Doch davon später!

1 kommentar:

  1. God påske til dere! Jeg hadde gudstjeneste i Solvær i går og traff din far og mor Brits.Da vi kjørte forbi Flakstad kirkegård kom sola frem over fjellet og jeg tenkte på ottesangen vi så ofte hadde på kirkegården.Vel hjemme på Ramberg ble det et forrykende uvær, men nå er det fint og stille og ypperlig for morgenbad.Ca3 grader i havet nå

    SvarSlett