Vi har en mann som sitter regelmessig på en benk i oppgangen vår. Han sitter der i mangel av å ha et hjem å gå til og det er jo i seg selv ganske tragisk. Men han er alltid i godt humør og veldig meddelsom og vi prøver på vårt ynkelige rumensk å kommunisere så godt det lar seg gjøre. Han er selvfølgelig ortodoks og de feirer jo som sagt påske først neste uke. Da var det ganske rørende at han prøve å ønske oss vestlige protestanter god påske idag. Først forsto vi ikke helt hva han mente men han tydeliggjorde det med å si "Kristus, bom, bom, bom" samtidig som han med hånden lot som han slo i spiker. Tydeligere kan det vel ikke sies og vi responerte med da, da, da som betyr ja, men rumenerne sier det gjerne et par tre ganger for sikkerhets skyld.
Årets Langfredag i Hermannstadt var bitende kald fra ende til annen. Det snødde til og med og man hadde følelsen av å være midt i en finnbullvinter. Det bidro jo til at det fryktede tivoliståheiet i nærheten av katedralen ikke var noe å snakke om engang. Det var rett og slett for kaldt til å kjøre karusell og spise sukkerspinn. Jeg kunne jo ikke dy meg og måtte innom der etter gudstjenesten. Har faktisk aldri vært på tivoli på Langfredag så det måtte jo prøves. Bortsett fra noen godt påkledte bodselgere som hutret for seg selv, var det ikke mange på tivoli og karusellene sto stille; så for meg var det gjort på 20 sekunder å sykle igjennom området.
Men det var nå ikke tivoli som var dagens begivenhet. På langfredagsgudstjenesten var alteret dekket til med en sort duk og alterlysene var ikke tente. Som i Flakstad og Moskenes er man også her liturgisk bevisste. Ved lesepulten var det tent 6 stearinlys ellers var det minimalt med elektrisk lys i kirken og lidelseshistorien ble lest bare avbrutt av enkelte salmevers og Erikas fløytespill. Etter hver lesning ble et stearinlys slukket. På stedet der det står at han "oppgav ånden" ble det siste lyset slukket og Erika spilte solo på en dyp fløyte; Pavana Lacrimaæ av van Eyk eller som den heter i Dowlands originalversjon "Weep my eyes". Det ble et ganske sterkt øyeblikk i den mørke kalde kirken. Etter den siste salmen som jeg spilte enstemmig på et svakt register forstummet musikken og trosbekjennelsen, Fadervår og velsignelse ble sagt frem like dempet som belysningen før stille gikk hver til sitt. Jeg må innrømme at lidelseshistorien fikk en liten tilleggs dimensjon når jeg hadde vår mann i trappeoppgangens ord i bakhodet: "Kristus, bom,bom,bom" akkompagnert av hamrende håndbevegelser. Jeg tror fra nå av vil Langfredag for meg alltid være "Kristus, bom, bom, bom!"
Da vi skulle forlate kirken oppdaget Jürg dette relieffet i et av sideskipene som vi ikke hadde sett før. Det er forresten merkelig at han oppdaget det først i kveld når det var mørkt og ikke alle de gangene han har gått forbi i fullt dagslys. Som han selv sa: "Det ser ut som familien Trapp som står under korset" og jeg måtte faktisk si meg enig. Den våkne iaktager vil sikkert fort si at det mangler to familiemedlemmer men de, har jeg bestemt, er så små at de står i skjul av korset. Reliefen har en latinsk inskripsjons som kanskje kan gi svar på den litt pussige ansamlingen av mennesker.
Da får vi la det være påskequizen til våre kjære lesere; hvem klarer å tyde denne latinske inskripsjonen? Ledetråd: på latin kan bokstaven V være både V og U.
Desverre var det veldig mørkt og vi var for raske med å ta bildet. Vi tar en ny runde på søndag for å oppklare påskemysteriet.
Bei uns im Hof sitzt (oder liegt, je nach dem) auf der Bank regelmässig ein jüngerer Mann. Er ist ohne eigenes Heim. Er ist fast immer guter Laune und sehr gesprächig, und sogesehen der beste Sprachleherer weit und breit. Er kann kein Wort deutsch und höchstens einige Brocken englisch. Und er erreicht meist, was in seinem Kopf steckt. Doch davon vielleicht später einmal. Er versuchte heute, uns frohe Ostern zu wünschen, was Brita (im Gegensatz zu Jürg) schnell verstand. Er ist selbst orthodox und wird also Ostern am nächsten Wochenende feiern – davon gehen wir jedenfalls aus, nach dem heutigen „Dialog“. Er braucht alle Mittel, nicht zuletzt seine universelle Zeichensprache und liess bei uns durch „Jesus Bum Bum Bum“ und entsprechender Gestik keinen Zweifel aufkommen, dass er von der Kreuzigung berichtete.
Der diesjährige Karfreitag hier in Hermannstadt war bitterkalt, von früh bis spät. Ja, es schneite sogar ein wenig. Die Chilbi neben der Kirche erübrigte sich deswegen ziemlich. Als Brita nach dem Abendgottesdienst mit dem Velo eine Ehrenrunde drehte, war keines der Karusselle in Gang. Die Verkäufer in den Buden froren bitter in der eisigen Kälte und dem beissenden Wind, der zwischen den Häusern bliess. Die Stimmung erinnert an einige der Lieder aus der Winterreise von Schubert…..und die Versuchung, sich der Chibi hinzugeben verschwand fast augenblicklich. Und der Brunnen auf dem Grossen Ring ist wieder in Betrieb, was im Gegensatz dazu eher an den Sommer mahnt.
Das Ereignis des Tages für uns war jedoch nicht die Chibi, sondern die Karfreitagsvesper in der Stadtpfarrkirche. Wie in Flakstad oder Moskenes war der Altar nicht geschmückt und die Kirche nur notdürftig beleuchtet. Beim Lesepult waren sechs Kerzen angezündet, die dann im Laufe der Lesung der Markuspassion nach und nach von den Textlesern ausgelöscht wurden. Ganz am Schluss der Lesungen, quasi aus der Dunkelheit, spielte Erika auf der Tenorblockflöte solo die Pavana Lacchrimæ aus der van Eyk Sammlung. Das zurückhaltende und zutiefst traurige Stück Musik illustrierte das Passionsgeschen eindrücklich. Nach dem letzten Lied, das Brita auf der kleinen Orgel einstimmig begleitete, verliessen die Anwesenden stille die dunkle Kirche, und in unseren Köpfen dröhnt immer noch das „Jesus bom bom bom“, mit dem unser Gast so eindrücklich das Tagesfeschen zusammenfasste.
Beim Verlassen der Kirche entdeckte Jürg im nördlichen Seitenschiff ein Relief, das bedenklich an die sich auf den Berg Golgatha verirrte Familie Trapp aus Sound of music erinnerte. Jeder Filmkenner merkt: diese Szene kann nicht aus dem berühmten Originalfilm stammen, oder wurde noch vor der Endfassung aus dem Manus gestrichen. Was macht diese Treppenfamilie unter dem Kreuz? Wir fotografierten das Relief und die zwei Inschriften, doch mussten wir zu Hause festellen, dass wir nicht sehr begnadete Fotografen sind. Wir werden am Ostersonntag nochmals nachknipsen, um das Osterrätsel vorerst an die Leser weiterzuleiten und später das Mysterium aufzuklären.
Dessvärre er min syn snart lika dålig som min kunskap i latin....
SvarSlett