søndag 1. mai 2016


Hristos a înviat!


Forrige helg traff vi på en masse folk som gikk rundt med kvister fra piletrær. På markedet ble det solgt store bunter og vil lurte veldig på hva i all verden de skulle bruke dem til. Da kom vi på at det var ortodoks palmesøndag og da det ikke vokser palmer her i området blir det tydd til en lokal variant. Jeg husker jeg spilte til en katolsk gudstjeneste en gang i Norge på denne søndagen før den stille uke og da ble det brukt granbar. Det var tidlig påske og sikkert det eneste treet som hadde noe grønt ved seg i de sørlandske skoger. 
Men forrige helg gikk altså ortodokse rundt å bar på disse greinene. Hvordan de ble benyttet skal ikke jeg uttale meg stort om men jeg registrerte at det lå slike greiner på gravene da jeg spilte begravelse i forrige uke.

Am letzten Wochenende begegneten wir zahlreichen Passanten mit Weidenzweigen. Am Markt wurden grosse Büsche davon feilgeboten und wir fragten uns, was das bedeutet und wofür die Büschel gebraucht würden. Mit der Zeit fanden wir heraus, dass ja orthodoxer Palmsonntag und auch in unseren Breitengraden keine Palmen spriessen. Daher behelfen sich die Gläubigen auch hier mit einer Alternative. Brita erinnerte sich an einen katholischen Gottesdienst in Norwegen, wo Tannenzweige gebraucht wurden, weil Ostern so früh waren, dass nichts anderes in dieser Farbnuance aufzutreiben war. Welche Verwendung diese Zweige weiter fanden, wissen wir nicht, ausser dass einige davon auf Gräbern auf dem Friedhof lagen in der orthodoxen Karwoche.


Greinene var dandert som et kors og de hadde antakelig ligget der noen dager for jeg var der på fredag, altså Langfredag etter den julianske kalender.
Vanligvis er det fullt kjør på denne kirkegården med begravelser i alle kapell. Denne fredagen var det visst bare vi som hadde begravelse i og med at det for katolikker og luteranere ikke var noen helligdag.

Die Zweige lagen am Freitag in Kreuzform und sind wahrscheinlich schon einige Tage vorher dorthin gelegt worden – für die Orthodoxen war dies natürlich ihr Karfreitag, und darum war es auch ungewöhnlich still auf dem städtischen Zentralfriedhof. Wahrscheinlich hatten nur wir Evangelische eine Beerdigung an diesem Tag. Alle anderen Kapellen waren also leer. Wir teilen die Kapelle mit den Katholiken, während die anderen Glaubensgemeinschaften weitere Kapellen unter sich aufteilen. Und für uns war der orthodoxe Karfreitag 2016 eben kein Feiertag.

Jeg blir fremdeles litt forbauset over rumenernes ekstroverterte forhold til begravelser.
Som feks firmaet bilen ovenfor representerer: "komplett begravelses service" fra  begravelsesbyrået "Condoleante"-beskriftet på alle bilens sider. 

Wir staunen immer wieder von neuem über die für uns scheinbar extrovertierte Haltung zu Beerdigungen. Auf diesem Leichenwagen macht der Betreiber des Beerdigungsinstitutes mit dem wohlklingenden Namen Condoleante auf allen erdenklichen Flächen und Rundungen des Fahrzeuges Werbung für seine fantastischen Dienste: Kompleter Beerdigungsservice.
Her er begravelseskapellet som vi har på deling med katolikkene. Og ja- de kjører faktisk helt til trappa. 

Abgebildet hier ist auch die Friedhofkapelle, die wir mit den Katholiken teilen. Die Leidtragenden vermissen offensichtlich eine Drive inn Möglichkeit; sie parkieren ihre Autos haarscharf an der Kapellmauer.

De andre kapellene ligger på rekke og rad og er også bygd i en monumental tempelstil og ser i grunnen ganske like ut.

Die anderen Kapellen nahe beieienander linksund rechts, wie wir uns Theater am Broadway vorstellen. Alle sind im gleichen, munumental anmutenden Neotempelstil errichtet worden und nur der Betrieb IN den Kapellen verrät über die Konfessionen, die sich diese Gebäude teilen. 










De har også en jødisk avdeling men den har høye gjerder med låste porter så dit går det ikke an å komme.

Die jüdische Friedhofabteilung ist eingezäunt und es ist, wie auch bei der Hermannstädter Synagoge nicht ohne weiteres möglich, diese Gebäude zu besichtigen.

I natt var det altså påskenattsfeiring og vi trakk ut på gatene rundt midnatt for å få med oss noe av tildragelsen. Utenfor den ortodokse katedralene som også ligger i sentrum hadde det samlet seg masse folk og vi måtte nøye oss med å stå på gata. Ut av kirkedøra kom det etterhvert en prossesjon som gav lysflammen videre til alle som sto og ventet med utente lys. Visst nok skal denne lysflammen være hentet i Jerusalem. Det sies at den ortodokse metreopolitten drar ens ærend for å hente denne ilden som fraktes tilbake i fly over middelhavet til østeuropa. Hvordan dette løses rent flysikkerhetsmessig kan man jo spekulere på. Vanligvis byr det på problemer å komme gjennom sikkerhetskontrollen med åpen ild. Antakeligvis har de en eller annen spesialtilatelse.
Vel, vi sto nå der på gata og prøvde å få et glimt av det som skjedde. Å ta bilder var så godt som umulig pga av et høyt smijernsgjerde  med tette sprinkler. Prossesjonen med prester gikk tradisjonen tro tre ganger rundt kirken mens de bar på svære faner som det sto ett eller annet på. 
Presten begynte å messe på sitt dype sonore vis og et kor kom med 4 stemmige liturgiske svar. Alt ble overført på store høyttalere slik at de som sto ute skulle få det med seg.
Etter en stund på gata blant lysbærende folk (flammen hadde nå nådd ut til oss) bestemte vi oss for å dra til den gresk-katolske kirken. En kirke som egentlig er underlagt paven i Rom men som har kallender og ritualer som de ortodokse. 
Jeg kjenner presten der litt og stemmen som kom ut av høyttaleren utenfor kirken var ikke til å ta feil av. Her hørte messingen ut som den var tatt ut fra en italiensk opera med noen innslag av orientalske kruller. Presten er også utdannet skuespiller- noe som nesten ikke gikk an å overhøre. Her var det også kor som kom med liturgiske 4 stemmige svar. 

Am vergangenen Sonntag war also – wie der geneigte  Leser sicher bereits herausgefunden hat – orthodoxer OStersonntag. Wir machten uns kurz vor 24h mit dem Fahrrad auf eine Erkundungstour durch die Innestadt entlang der orthodoxen Krichengebäude. Erst Anlaufposten war die orthodoxe Kathedrale. In und vor der Kathedrale waren eine grössere Volksmenge versammelt, wir standen an der Peripherie des Geschehens. Aus der Krichentür kam bald eine Prozession mit Fahnen, auf dem Balkon stand der Chor und antwortete auf die Rezitationgesänge der Priester, die aus den Lautsprechern schallten. Die Volksmenge wartete mit Kerzen auf das Licht, das mit der Prozession zu den Leuten gebracht wurde und der Kerzenschein verbreitete sich rasch. Diese eigentlich eindrückliche Lichtregie wurde durch helles Strassenlicht und Scheinwerfer, die die Kathedrale anleuchten, stark getrübt, geradezu überflüssig gemacht. Das zeitlose Osterlicht, das Christus, der für die Gläubigen das Licht in der Welt ist, symbolisiert, wurde brutal in den Schatten der eher modernen elektrischen Beleuchtung gestellt. Wir zogen weiter zur griechisch-orthodoxen Kirche (diese Göaubensrichtung anerkennt den Papst als ihr Oberhaupt und war in der kommunistischen Zeit verboten) in unserer Nachbarschaft, wo ebenfalls durch Lautsprecher die klangvolle Stimme des Priesters uns entgegenschallte. Er war in seinem vorpriesterlichen Leben Schauspieler und beherrscht alle Facetten der Erzählkunst bis in die Fingerspitzen. Die dramatischen Geschehnisse sang er solo und brauchte alle Register vom gedämpften sotto voce bis zum extatischen Fortissimo. Auch hier hat der Chor kleinere Einwürfe und sang vierstimmig. Es war wie eine italienische Opernszene in konzertanter Form.

Men vi var liturgiske turister i natt så etter en stund dro i videre til en annen ortodoks kirke som ligger rette i nærheten av der vi bor. Gatene var fulle av folk som bar på lys med flamme fra Jerusalem. Man så også folk haste frem og til bake med store mat-  og kakefat. De ortodokse faster nemmelig frem til påskenattsfeiringen (ihvertfall teoretisk) Etter at den er ferdig sånn i halv-fem tida om morgenen blir det spist og drukket i de tusen hjem. Mange gir hverandre også gaver og påskefeiringen er en større høytid enn jula.

Die letzte Station unseres nächtlichen Osternachttouristentour führte uns zu einer weiteren orthodoxen Kirche, wi die Polizei die Haupstrasse mit Blaulicht sicherte, damit nicht ein unwissender Chauffeur sich in die Volksmenge verirrte. Viele zogen schon mit je einer entzündeten Osterkerze (das Osterlicht wird jedes Jahr von Jerusalem importiert!) nach Hause, viele davon mit grösseren Mengen vorgekochtem Essen, in der Osternacht nach der Fastenperiode den ärgsten Hunger vertreiben soll. Die rechtgläubigen (also die orthodoxen) setzen sich allerdings nicht schon um 00.30h zu Tisch, sondern stehen (ja, stehen) nocheinmal dreieinhalb Stunden Ostergottesdienst durch, bevor sie das Fasten wohlverdient brechen. Für ORthodoxe ist Ostern wie für uns Westkirchler Weihnachten, das grösste Fest im Jahr. Darum werden die gleichen Buden wie beim Weihnachtsmarkt montiert (in Eiform, falls man es aus der Vogelperspektive sehen würde) und mit dem gleichen Inhalt gefüllt, der den Passanten feilgeboten wird. Und die Passanten schlagen zu, egal welches fest dass gerade gefeiert wird. Die Feste sollen gefeiert werden, wie sie fallen – und sooft sie fallen. 

I dag morges da jeg syklet til kirka var gatene helt tomme, bortsett fra et par katolikker på vei til morgenmesse. Flertallet av den rumenske befolkninger sover nemmelig på påskemorgen etter nattens feiringer. 

Am Sonntagmorgen vor unserem Gottesdienst war die Innenstand so ruhig wie noch nie. Die meisten verdauten ihre Festmahlzeit in ihrem langen Ostermittagessensschlaf. Nur die wenigen  evangelische und reformierte werden  für einmal sichtbar, allerdings auch nur gegenseitig, weil alle andern eben noch schlafen....

Gudstjensten hos oss var som vanlig og på torsdag er den gregorianske kallender kommet frem til Krist Himmelfart.
Det er interessant å leve på grensen mellom morgen-og aftenlandet og få med seg  noe fra begge kulturer.

Wir hatten einen gewöhnlichen Sonntagsgottesdienst und übermorgen ist Auffahrt nach dem gregorianischen Kalender.

Vorläufig ist es ein spannendes Erlebnis, an der Grenze von Morgen- und Abendland zu leben und zu wirken.

Adevărat a înviat

1 kommentar:

  1. Palmesøndag er den dag i året, hvor man mindes sine døde. Man mødes ved graven, pynter den med (palme)grene og drikker et glas palinca. Og der sker så også det at man helt naturligt møder andre der stammer fra samme landsby som man måske ikke har set siden mellemskolen eller gymnasiet ...

    SvarSlett