torsdag 4. juni 2015

Så er dagen kommet og vi skal i studio for å spille inn CD. Hadde aldri trodd at min første CD innspilling skulle være gresk-ortodokse sanger på tysk. Med slik er det. Dette er også avslutningen på det byzantinske musikk-seminaret som vi har fulgt på det økumenske senteret ved universitetet her.
I ganske mange uker har vi både prøvet å tyde neumer (byzantinsk noteskrift) og gjort oss kjent med de forskjellige skalaer som disse melodiene er bygget på. Noen av dem kjenner vi godt igjen fra orientalsk popmusikk som ofte runger over høyttalere på tyrkiske restauranter. Men det er altså alt annet enn popmusikk som seminaristene skal synge inn i dag.
Alexandru vår beskjedne og lavmæte lærer, annonserte på et tidlig tidspunkt at vi skulle få hjelp av noen rumenske grunntonesangere. I denne tradisjonen er det helt nødvendig med en basstone som ligger og durer gjennom hele sangen. Denne tonen veksler innimellom men verken Jürg eller jeg har fått helt tak i hva som tilsier at tonen skifter akkurat der. Ut i fra vestlig harmonisk tenkning, litt ulogisk. Og her er vi vel ved kjernen for å forstå denne musikken. Vi må legge fra oss det vestlige og prøve å leve oss inn i østlig estetikk og tekning. "Logikk" er jo også et gresk ord som også stammer fra denne østlige tradisjonen og vi må lære å sette andre fortegn foran.
Det ringte på døra og det ble et lite avbrekk i logg-skrivinga. Det var vår mann i trappeoppgangen som var sulten. Idag ville han gjerne ha varm mat! Jeg prøvde å forklare at jeg kl 11 ikke hadde tenkt å gå i gang med å lage varm mat så han måtte nøye seg med noen brødskiver. Han kunne ta det hvis han fikk salami på. Det fikk han selvfølgelig, men han var ikke helt fornøyd med bare det så jeg måtte skjære opp noen osteskiver i tillegg. Sank you very much sa han tilfreds. Han pleier forresten å synge litt for seg selv i trappeoppgangen, og han har en fantastisk stemme som han burde brukt på et eller annet vis.




















Men tilbake til ortodoks sang. Forrige time kom altså de annonserte grunnetonene eller "ison" som det heter på rumensk. Det var tre ungdommer, en av dem  med hettegenser og Tintin-frisyre, pluss en lærer. Det var artig å synge med grunntone og vår litt staukete byzantinske sang gikk litt lettere.
Vi hadde selvfølgelig ambisjoner om å lære å lese denne skriften perfekt og helst rett fra bladet.
Vi skjønte jo ganske snart at vi måtte skru ned ambisjonene og Jürg og jeg tilbød oss oss skrive dem om i noteskrift.
















Det har vi gjort med alle sangene som skal synges inn for å unngå missforståelser forran mikrofonen når rec-knappen er trykket inn.
Her ser dere samme sangen i byzantinsk og i vestlig noteskrift. Cd`en skal ha et teksthefte med begge notasjonene.
 Om dette blir årets sing-along -CD er ikke godt å vite. Ei heller om den noen gang havner under juletreet i de tusen hjem.

Endlich kam der Tag der CDeinspielung. Wer hätte gedacht, dass unsere erste Cd bzyntinische Musik auf deutsch beiinhalten wird. Doch die Cd ist ja auch noch nicht erschienen….

Es ist auch der Abschluss des Semesters mit byzantinischer Musik, welches Teil des ökumenesemesters an der theologischen Fakultät i  Hermannstadt ist. Es ist übrigens ein Schweizer Dekan dieser Universitätsabteilung. Seit Anfang unseres Aufenthaltes in Hermannstadt versuchten wir immer wieder, die Notation der byzantinischen Musik uns anzueignen, mit mässigem Erfolg. Es war einfacher, die Lieder aufzunehmen und als Skizze in unserer Notation niederzuschreiben. Notation ist ja immer auch mit Interpretation verbunden und weil wir die Spielregeln nicht kennen, ist in jedem Fall nur von Andeutung zu sprechen. Unser Lehrer fügte zahlreiche Verzierungen dazu, die keinesefalls schriftlich dokumentiert waren und uns immer wieder an orientalische Popmusik erinnerte. Volks- (oder Populär-) musik und Kunstmusik haben sich ja in allen Kulturen und Zeiten gegenseitig beeinflusst. Doch unsere Aufnahme hat also nichts mit Popmusik zu tun….die Kunst ist also, unsere Denkweise und musikalische Gelehrtheit abzulegen, uns in die östliche Frömmigkeit hineinzudenken und dementsprechend zu singen. 

Heute sollten wir, wie unser Lehrer Alexandra anündigte, auch Unterstützung von einigen Grundtonsängern bekommen, wie sie in diesem Stil üblich sind. Einige junge Männer tauchten auf, keiner von ihnen, wie wir uns vorstellten, düster und bärtig. Einer davon glich sogar eher der Comicfigur Tintin. Der Grundton half wirklich und es machte noch mehr Spass. 

Doch keiner von uns ist ein byzantinischer Blattsänger geworden und wir brauchen alle unsere westlichen Umschriften der sogenannten Partituren. 


Wähend Brita ihren Blogg verfasst, läutete es an der Türe. Wer, wenn nicht unser fester Besucher Dumitru war an der Türe und meldete seinen hunger an. Er wollte diesmal nicht weniger als warmes Essen. Doch Brita hatte keine zeit, weil um 11h die Generalprobe für die Aufnahme war. Deshalb war das Menu wieder einmal (schon wieder…) Brot mit Käse, Salmi aus Sibiu, rohe Zwiebel und eine Gurke. Und noch einige Scheiben Käse extra, inisitierte unser Besucher. Sank you very much sagte er strahlend. Er singt beim Treppensteigen fast jedsmal munter, doch wir zögern vorläufig, ihn zu Chorproben einzuladen, trotz einer schmeichelnd schönen Barytonstimme. Er wurde übrigens am Sonntag auch zu einem Teil der Predigt, als der Lazarus und der reiche Mann von unserem Stadtpfarrer so eindrücklich umgesetzt wurde. Einige unserer mehr oder weniger stadtbekannten Freunde wurden namentlich als Beispiele aufgezählt, wie schwer es ist, ihnen sinnvoll zu helfen, ohne entweder zynisch die den Blick abzuwenden oder aber sinnlos sie sichmit Geld vom Leib zu halten, damit wir einfach Ruhe haben.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar