fredag 6. februar 2015

Stempel og papirmarerittet er ennå ikke til ende, men vi ser absolut lyset i tunnelen, for idag har vi fått arbeids- og oppholdstillatelsen i orden. Vi har fått rumensk personnummer. For ikke å trette leserne ytterligere setter vi herved  strek over stempel- og papirsaken.

Romania er et land som liker lov og orden. Hvis man feks feilparkerer skjer faktisk fort slikt...



...som at det kommer en kranbil og tauer bort den feilparkerte.

Vi var innom Johanneskirken, som er vinterkirka fordi den er mindre enn hovedkirken og lettere å holde varm. Der blir det antakeligvis bortimot 8-10 grader i motsetning til den andre som er 2-3 grader. Vi er utstyrt med masse lag med ull så det skal nok gå bra å spille på kirkens to orgler på tross av temperaturen.

Det ene, et orgel fra 1866-tallet er av den ungarske orgelbyggeren Ferdinand Kromorniyk.
For de spesielt interesserte har den kort oktav pedalens store oktav mens den lille oktaven som er en  repetisjon av den store oktaven ikke er kort. Mange har klødd seg i hodet hva det skal være godt for uten å komme frem til et fornuftig svar. For de som ikke er spesielt interessert betyr det at man må holde hodet klinkende klart når man spiller ellers kommer noter fort på avveie.

Hovedorgelet er et Sauer-orgel fra 1926. og ble ifjor restaurert.

Kirken har ellers fin kunst både fra før-reformatorisk tid

og nyere tid

Her er dørskiltet til Jürgs kontor med arbeidstittel. Som alle andre skilt her i strøket er også det sort på messingbunn.

Kunne ikke dy meg men måtte ta bilde av nærbutikken vår rett over veien. Da jeg første gang var i Romania krydde det av slike. Nå er de snart historie. Også her overtar kjøpesenterne strørre og større del av markedet. Jeg skal prøve og støtte nærbutikken så godt det lar seg gjøre, selv om sortementet er sånn ca: en sjampo, en såpe, brød, melk, øl og et stort utvalg av sigaretter. Her er ikke røykeloven innført ennå så vi må henge klærne ut til lufting over natta. Uvant med røyklukt men det går an å venne seg til det igjen.

I dag prøver vi oss på en typisk transilvansk rett: Palukes.
Det består av polenta, rømme (som er mer som vår rømmekolle) og fetaost lagvis. Den står nå i ovnen og fer erdig om noen ganske få sekunder....

Der Stempel- und Papierzirkus ist noch nicht ganz zu Ende, doch wir haben das Gefühl, bald zur Schlussnummer zu kommen: Heute bekamen wir die Arbeits- und Wohnerlaubnis und erhielten eine Personennummer.

In Rumänien liebt man Gesetz und Ordnung. Wenn man nicht richtig parkiert, geschieht sehr oft folgendes (siehe Bild): Es kommt ein Abschleppauto und schafft das Fahrzeug zum Polizeiposten.

Wir waren schnell in der Johanneskirche, der Winterkirche. Sie ist einiges kleiner als die Stadtpfarrkirche und leichter zu heizen: statt der lokalen Aussentemperatur wird es dann doch 8-10°C.  Zum Glück haben wir mehrere Lagen mit Wollekleidern, um diesen Verhältnissen gewachsen zu sein. 

Die eine Orgel (1866) ist von Ferdinand Kromorniyk. Sie hat ein merkwürdiges Pedal: für die speziell interessierten ist die grosse Oktave kurz und die kleine Oktave eine Repetition der grossen Oktave, jedoch voll ausgebaut. Warum und wieso? Das haben sich schon viele OrgelbauerInnen und OrganistInnen gefragt. Für den praktizierenden Organisten gilt nur eines: Halte die Gedanken klar und konzentriere dich, sonst werden die Bässe sofort auf Abwege kommen.

Die grosse Orgel ist von Sauer 1926. Die Orgel wurde letztes Jahr frisch restauriert. Auch stehen in der Kirche einige schöne Kunstwerke aus vorreformatorischer und neuerer Zeit.

Das Türschild von Jürgs Büro ist wie die meisten Schilder in Rumänien in Messing und hat grosse, schwarze Buchstaben.

Der Lebensmittelladen gleich gegenüber ist eines der wenigen überlebenden Beispiele der kleinen Laden, die es vorher überall gab. Jetzt sind sie am aussterben. Die grossen Einkaufszentren überfluten den Markt mit grossem Angebot und tiefen Preisen. Wir werden versuchen, diese Laden so gut wie möglich zu unterstützen, auch wenn das Angebot eher bescheiden ist, ausser was Zigaretten betrifft. Es gibt noch kein NichtRauchergesetz und überall wird geraucht (siehe Blogg von gestern). Zum Glück haben wir einen schönen, überdachten Balkon vor dem Schlafzimmer. Oft lüften wir unsere Kleider heftig über Nacht. Doch man gewöhnt sich rasch an das alte Innenklima.

Heute versuchten wir, siebenbürgisch zu kochen: Palukes ist eine Art vegetarische Lasagne aus Polenta mit einer Art Sauerrahm und Schafskäse (Feta). Das Gericht steht im Ofen uns ist gleich parat…..den frischen, grünen Salat kauften wir auf dem Bauernmarkt auf dem Platz vor der Stadtpfarrkirche.

4 kommentarer:

  1. Da sind wir jetzt schon gespannt auf die vielen siebenbürgischen Spezialitäten und Köstlichkeiten, die der Herr Musikwart und die Frau Stadtkantorin (tönt ja fast wie die liebe Frau Gesangsverein :-) uns in den Ferien hoffentlich wieder kredenzen werdet :-)
    Herzlichen Glückwunsch noch zur Aufenthalts- und Arbeitsbewilligung! Die habt Ihr Euch redlich abverdient...

    SvarSlett
    Svar
    1. Wir haben noch resten des Palukes im Kühlschrank! Herzlich willkommen auf Besuch.

      Slett
  2. vi lever med etterdønningene etter Ole og har ennå ikke strøm.Noen messefall i dag.veldig glad for vedfyringsmuligheten.Godt å høre at dere kommer i orden.Hvem har laget kirkunsten?skal hilse fra Sverre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Midtdelen av altertavlen er fra barokktiden av en ukjent kunstner. Sidedørene er fra før-reformatorisk tid malt av Meister Johann Stoss. På festdagssiden fremstilles på tre av dørene legenden om St.Martin.Den fjerde døren framstiller st. Georgs-messe. På baksiden eller hverdagssiden som de kaller det, dvs når dørene klappes igjen kan man se pasjonshistorien.
      Det moderne maleriet, den nedadstigende Jesus, er malt av Katharina Zipser-Hienz i 2007. Skal prøve å få tatt noen bedre bilder. Hils Sverre og hold ut i det strømløse!

      Slett