søndag 8. februar 2015

Idag har jeg ingen fotos å by på, av den enkle grunn at jeg glemte telefonen hjemme i morrest. Pussig å skrive "hjemme" forresten, for vi er jo på langt nær ferdig innredet. Jürg sine klær ligger pent lagt sammen i et substitutt-klesskap laget av bananesker. Mine ligger overalt på gulv, stoler, delvis i kofferter halveis ut på gulvet, i plastposer osv. Det gjør de i påvente av et system som jeg har planer om å tenke ut men har ikke strategien helt på plass ennå.
Men altså i morrest dro vi avgårde for å spille to gudstjenester i det som her heter "Aussenquartier".
Vanligvis hører det ikke med til min jobb men siden liturgi og salmer er helt nytt for meg, var det fint å begynne i det små. Det som møtte meg der minnet meg veldig om da jeg som 15 åring vikarierte som distriktsorganist i Svolvær og Vågan. Det var som å komme til Skrova, Brettesnes, Ullvåg eller Sydalen på begynnelsen av 80-tallet. Begge stedene hadde ganske små flerbruksrom. Det ene stedet, Hammersdorf, hadde et harmonium med ganske mange defekter, ja så mange at det var vel strengt talt bare en ting som fungerte. Heldigvis var "Herr Musikwart" (Jürg) der og noterte seg manglene. Dette rommet blir bare brukt som vinterkirke. Etter påske tar man i bruk en staselig kirke med et nyrestaurert orgel fra 1793. Mer om det siden. 
På det andre stedet sto det et ganske ynkelig el-orgel levert av Jecklin i Zürich. Når det er slike gudstjenester i distriktet bruker de en kirkebuss som presten betjener. Før gudstjenesten kjører han altså rundt og samler opp sine soknebarn. Denne bussen var til reperasjon så presten måtte bruke sin egen bil og så supplerte vi med vår.
Da vi avleverte damene, for det var bare gamle damer – ikke ulikt det man også kan oppleve i Norge – dro vi for å se på den gamle kirken i Schellenberg som også hører til samme kirkekretsen. Den er ikke i drift for gudstjenester, og kommunen  vil gjerne ta i bruk rommet for borgelige vigsler og begravelser. Det er faktisk menigheten positiv til, for det er jo bedre at det blir brukt enn at det forfaller. Forfallet er kommet ganske langt allerede. Der stod det selvfølgelig et prektig Riegerorgel fra 1902 nesten helt uforandret og med manuelt luftpumpeanlegg (er det noen som husker belgtrøere?). Hvis man får restaurert dette er det rett og slett en sensasjon som det neppe finnes maken til. Dette er en av de mange oppgavene "der Musikwart" skal ta fatt på.
Han som fungerte som en slags vaktmester for dette store anlegget (kirke, prestegård, gårdsbruk og hage) var ikke på gudstjeneste og unskyldte seg meg at han fikk så vondt i leppene når det ble minusgrader; derfor kunne han ikke komme.....å gå på gudstjeneste er og blir en frivillig sak men synes nå unskyldningen var ganske artig likevel.

Ettermiddagsprogrammet var middag i prestegården. Før maten fikk vi servert den tradisjonelle schnapsen. Også den stammer fra det allerede omtalte diakoniprosjektet. Derfor  får man nesten følelse av å gjøre en god gjerning med å drikke den. Men; den er ikke noe for pyser! Vi fikk servert en velsmakende typisk transylvansk søndagsmiddag (suppe, salat, schnitzel, rødkål, potetstappe) i hyggelige omgivelser med særdeles hyggelige mennesker. 

Heute gibts keine Photos, weil wir das Telefon zu Hause vergassen. Leider:  denn reizvolle Motive wären leicht aufzutreiben gewesen, doch diesmal muss die Fantasie der LeserInnen (ja, Mehrzahl, wir wissen von mehr als eineR) selber solche Bilder produzieren aus unserer farbigen Sprache. Tja, und was meinen wir mit zu Hause, da doch Brita immer noch unendlich viele Kleider noch nicht ausgepackt hat oder einfach aus einem der Koffer oder Schachteln riss, um sich dann doch noch umzustimmen, während Jürg sich aus Bananenschachteln provisorische Kleiderregale hochgestapelt hat? Das System ist noch in Entwicklung und in Erwartung der Vollendung dieses Systems ist die Strategie noch ein wenig unklar.

Wir fuhren also heute morgen weg, um zwei Gottesdienste in den Aussenquartieren von Hermannstadt zu spielen. Die Gottesdienste erinnerten Brita stark an ihre Anfangszeit als 15jährige Landorganist in den Aussengemeinden von Vågan, also Skrova oder Brettesnes, Ullvåg oder Sydalen. Beide Räume waren ziemlich kleine Zimmer, die für so manches benützt werden. In Hammersdorf (seit einigen Jahren zur Kirchgemeinde Hermannstadt gehörden) steht ein Harmonium (Lindholm mit 2 Manualen und Pedal) mit zahlreichen Defekten, tja, eigentlich funktionierte nur „etwas“. Ich notierte mir die Mängel und war Britas rechte Hand (mit meiner linken), weil das Pedal nicht wollte. Nach Ostern wird die Kirche wieder in gebrauch genommen und dort steht eine frisch restaurierte Orgel von 1793. 

Im der Neustadt, dem Gemeinderaun mit dem wohlklingenden Namen Hippodrom steht eine elektrische Orgel, woran auch das Schild Jecklin Zürich prangt. Sicher eine gutgemeinte Gabe einer schweizer Kirchgemeinde.

Bei solchen Gottesdiensten sammelt der Pfarrer mit dem Kirchenbus seine Schäfchen ein. Der Bus war gerade in Reparatur, darum halfen wir mit, die Gemeinde zusammenzutreiben. Nachdem wir die alten Damen (ja, keine Herr darunter; ich erinnere an das Bild mit der Herde) wieder abgeliefert hatten, besichtigten wir die Kirche in Schellenberg (inzwischen auch zur Kirchgemeinde Hermannstadt gehörend) und entdeckten eine nicht sehr intakte pneumatische Riegerorgel von 1904. Das Instrument hat allerdings einen grossen Charme und die politische Gemeinde Schellenberg (also nicht zur politischen Gemeinde Hermannstadt gehörend) möchte gerne die Kirche als Raum für weltliche Trauungen nutzen. Die Gemeinde ist reich geworden, weil zahlreiche grosse Firmen und Kaufhäuser dort ihre Betriebe aufgebaut haben und Steuern bezahlen. Wer weiss, vielleicht sind sie auch daran interessiert, eine Orgelrenovierung mitzutragen? Die Kirchenburg in Schellenberg wird nach und nach zu einem diagonalen Zentrum umgebaut mit Wohnmöglichkeiten, Werkstätten, einem Laden, Garten und Tieren. Hühner, Hunde, und auch sieben Schafe (6 weibliche und ein männliches)  sind jetzt schon eine Bereicherung für die BewohnerInnen der Kirchenburg und uns Besucher. Dazu gehört auch ein enormes Pfarrhaus, eine riesige Scheune und  einem schöner Umschwung. 

Der Wachtmeister der Anlage, der auch gerne den Balg der Orgel trat (der Kalkant also), entschuldigte sich damit, dass er nicht zum Gottesdienst kommen konnte wegen der Kälte, die ihm Schmerzen an den Lippen verursachte. Wir alle wissen ja, dass das Besuchen eines Gottesdienstes im höchsten Grad eine freiwillige Sache ist. Doch die Begründung erheiterte uns doch ein wenig, zumal er gerne mit uns in beissender Kälte durch die ganze Anlage wanderte und keine Anzeichen von Schmerzen zeigte; im Gegenteil, er war sehr gesprächig und hilfsbereit.

Danach waren wir eingeladen zum Mittagessen im Stadtpfarrhaus: neben guter Gesellschaft bekamen wir eine gute Suppe, hausgemachten Kartoffelstock, Rotkraut, Schnitzel und einen wohlschmeckenden Dessert serviert. Nicht nur der dazu servierte traditionelle Willkommensschnaps wärmte also unsere verfrorenen Körper rasch wieder auf.





5 kommentarer:

  1. Tittade lite runt på nätet för att se om det fanns några bilder från den gamla kyrkan i Schellenberg men det hittade jag inte! Däremot var det bilder från den gamla synagogan som också såg helt förfallen ut. Ser ut som om det finns väldigt många spännande gamla hus :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. det går ikke an å klikke, du må kopiere og lime inn, men det skjønte du vel

      Slett
  2. Det heter Selimbar på rumensk og der finner du mer hvis du googler. Det bor ikke mange tysk-rumenere selv om det for et par generasjoner siden var en tysktalende "dorf". Derfor blir kirken heller ikke benyttet lenger. Du finner noen fotos hvis du klikker på denne linken.
    http://www.welcometoromania.ro/E68_Sibiu_Brasov/E68_Sibiu_Brasov_Selimbar_r.htm

    SvarSlett
  3. Ja nu har jag sett på länken, jag förstod att det var Şelimbăr på rumänska. imponerande att det "tyska" fortfarande är så närvarande. Om du får möjlighet måste du se den gamla synagogan.... http://wikimapia.org/5693520/de/Synagoge

    SvarSlett
  4. Jag måste bekänna att jag följer min första blog i mitt liv. Och det är jätte spännande att följa med ert äventyr! Papperkriget kommer jag ihåg i Berlin, jag "bodde" faktiskt en hel vecka på olika ÄMTER och läste flera böcker under väntetid! Lycka till med skåp- och hyllorprojekt...

    SvarSlett