torsdag 5. februar 2015

Imorrest, dvs på seinnatta, forlot våres utmerkede sjåførledsager Knut-Ivar og GPS-Mette Romania. Så nå er vi overlatt helt til oss selv.
Her sitter han foran et av de mange kontorene vi måtte innom for å for de nødvendige papirer og stempler.
Det skulle også bli hovedtemaet i dag. Først var vi på biskopens personalkontor der papirene ble samlet i en mappe. Deretter ble vi kjørt av biskopens egen sjåfør (selv var han på ferie) til imigrantkontoret.
Som dere ser har alle slike kontorer sort skrift på messing-bakgrunn.
Det gikk relativt smertefritt og vi skulle få tilsendt id-kort og bekreftelser i posten.

Deretter var det tollvesenet som sto for tur.Vi var så heldig å få hjelp av Herr Stefan Braune som skulle lose oss  igjennom tollpapirurskogen. Han var en mann med godt humør som gjentok "Das Leben ist schön". Det gikk noen timer med på et røykfylt tollkontor der det sprang tollere som hentet papirer, leverte papirer, hentet igjen osv. Tolleren på kontoret vi var forvist til brukte tiden til å ta seg en røyk og vise video av hunden sin. En ganske abstrakt opplevelse. Vel, etter en time hadde papirbunken vår formert seg til det tredobbelte og vår mann var klar for stempling. Og der ble alle papirer stemplet av den bråkete stempeltypen de hadde på postkontorene før i tiden.
Da trodde vi faktisk at vi var i mål inntil vi fikk en telefon om at vi måtte begi oss tilbake på et annet kontor og hente papirer som vi skulle ta med oss på politistasjonen. Det rakk vi ikke før stengetid så det får vente til i morgen.
Imidlertid fikk vi med oss en konsert med byens filharmoniske orkester. Dvs. vi fikk med oss C. Francks Symphonie etter pausen – for vi kom nemmelig en time for sent fordi klokken på laptoppene våre ikke hadde stilt seg inn på rumensk tid. Ja, ja sånn kan det gå. Men for å ha det sagt så er Sibiu filharmonien et utmerket orkester som vi kommer til å besøke flere ganger. 

Heute morgen in aller Frühe verliess uns unser Chauffeurbegleiter und Freund Knut-Ivar und seine GPS-Mette Hermannstadt und wir sind jetzt also uns selbst überlassen.

Auf dem Bild sitzt er vor einem der vielen Büros, wo wir Stempel und Unterschriften einsammelten. Auch heute war das eines der Hauptthemas. Vom Personalbüro des Bischofs, wo alle Papiere in je en Dossier für Brita und Jürg zusammengestellt wurden, ging es mit dem dem Bischoffchauffeur zum Arbeitsamt. Dort ging alles recht schmerzlos, und wenn alles gut geht, werden wir in ein paar Tagen unsere neuen Ausweise für Rumänien zugeschickt bekommen. Danach ging es zum Zollamt. Einer der Kirchenpfleger, der seit Jahren in Rumänien lebt und gebrauchte Busse aus Westeuropa importiert, half uns, die Hürden zu überwinden, die für uns uneingeweihte nicht durchschaubar waren. Der Kirchenpfleger unterhielt sich mit dem Zöllner und anderen immer wieder erscheinenden Figuren glänzend und machte scheinbar unmögliches möglich. Der Zöllner uns seine Assistenten waren willig und stellte das erwünschte Dokument im Laufe von ca. einer Stundeaus, sodass wir im Fall der Fälle wieder mit dem von uns eingeführten Hab und Gut ausreisen dürfen. Auch der Zöllner musste warten: aus unseren drei Dokumenten wurde im Laufe einer Stunde ein ansehnlicher Stapel, bis alles parat war. Er selber vertrieb sich und uns die Zeit mit rauchen und indem er unserem Freund und Helfer einen Video von seinem Hund zeigte….eigentlich meinten wir nun, fertig zu sein, doch ein neuer Telefonanruf zeigte, dass wir morgen mit einem neuen Dokument zur Polizei müssen.

Am Abend dann erlebten wir ein Konzert mit dem Orchester in Hermannstadt – das heisst, wir hörten den zweiten Teil, weil einige Uhren in unserem Haushalt noch nicht auf rumänische Zeit vorgestellt wurden. Das Orchester spielte die Symphonie von Cesar Franck ausgezeichnet und wir werden versuchen, das nächste Konzert von Anfang an mitzuerleben.

4 kommentarer:

  1. Är det inte utfordrande med språket? Eller kan de snakke tysk på kontoren?

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har et par snille og hjelpsomme tolker som springer sammen med oss. På noen steder kan de tysk. Engelsk er det så som så med.

      Slett
  2. Fantastisk å høre om den gamle kirken og hvordan den og de troende overlevde kommunisttiden.For en majoritetskirke som den norske er det historier å lære av.Håper dere får orden i papirene.Høres tungvint ut.Finnes det kvinnelige prester i denne kirken?

    SvarSlett
    Svar
    1. Har prøvd flere ganger og svare på denne men den bare glir vekk.
      Altså: det finnes kvinnelige prester her. I en menighet er tom alle tre prestene kvinner. Ellers var det ikke tillatt med kvinnelige prester før etter revolusjonen i 1990. Folket og menighetene hadde ingen problemer med å akseptere det men fremdeles er det noen få gamle prester som "mostrer". Men det har vi vel i norge også?

      Slett